Historie
Große Münsterländer- Historie, Opprinnelse og Hjemstavn.
Große Münsterländer (GM) regnes som en av de langhårede tyske Vorstehhund-rasene. I følge Ludwig Beckmann’s “Historie og beskrivelse av hunderasene” (1894), kan avstammingen til våre langhårede tyske Vorstehhunder føres tilbake til silkehårede hunder som allerede i middelalderen ble innført til Tyskland, Frankrike og England fra Spania. Disse hundene ble til å begynne med hovedsakelig benyttet som Falkjakt-, Apportør-, Støver- og Vannhunder. Den gang ble Wachtelhundene, de umiddelbare forfedrene til våre langhårede Vorstehhunder, benyttet til jakt med nett på hønsefugl. Hundene trykket hønsefuglene mot nettet på ”stående” maner. Disse ”foran-stående” eller ”foran-liggende” Wachtelhundene utviklet seg senere til stående hunder som ble brukt til å hjelpe jegerne etter at skuddvåpen ble tatt i bruk.
Overforstmann Jester skilte mellom ensfargede og flekkete hønsehundraser i sitt verk “Die kleine Jagd” som kom ut i 1793. I følge Jester var de førstnevnte enten hvite, svarte eller brune, mens de sistnevnte hadde enkelte store flekker, eller hadde brun- eller svart-tigrede striper.
Også andre forfattere, blant andre Hartig (1811) “Lehrbuch für Jäger”; Friedrich Oswald (1883) “Der Vorstehhund”; Freiherr von Thüngen (1889) “Der Jagdhund” samt den allerede berømte kynologen Ludwig Beckmann i sitt verk fra 1884, og ikke minst Karl Brandt (1909) “Der langhaarige deutsche Vorstehhund”, nevner svarte og svart-hvite langhårede tyske Vorstehhunder i tillegg til de brune, brun-hvite og jerngrå.
Amsel v. Bramgau
1. Vorm Walde HZP (1925)
1927 skrev Edmund Löns: ”I den første avlsperioden (han refererte her til KlM) var det et stort antall arbeidshunder tilgjengelig, som man hadde kunnet bruke til å bygge en suksessfull avl på. Blant disse var de svarte Borkener Heidewachtel, som senere ble opprinnelsen til Große Münsterländer Svartskimmel, og som har bevist sine egenskaper på en framragende måte …”
I 1919 stiftet tilhengere av disse svart-hvite langhårete Vorstehhundene “Forening for renavlede langhårede svart-hvite Große Münsterländer Vorstehhunder” i Haltern i Münsterland. Med opprettelsen av denne foreningen lyktes man å bevare denne gamle tyske langhårvarianten fra å dø ut. Det første man gjorde var å registrere restene av de svart-hvite langhårene i en liste for å kunne renavle videre på disse.
Camillo, Cunni und Cilly
Winterjagt
Dessverre ble det ved fastsettelse av rasestandarden i forbindelse med hundeutstillingen i Hannover i 1879, ikke tatt hensyn til den svarte fargen. Dette til tross for at svart farge beviselig forekom både blant de langhårede og korthårede tyske hundene. I ”Illustrierten Jagdzeitung” Leipzig 1875/76 var halvparten av alle valper som ble tilbudt for salg svarte eller svart-hvite. Spesielt i Münsterland hadde godseiere og bønder hønsehunder av alle farger og varianter. De avlet på hunder som hadde gode jaktegenskaper, uavhengig av hårlengde og farge. Lærer A.E. Westmark i Recklinghausen, en av grunnleggerne av foreningen, fortalte om sin brevveksling med jegere i Münsterland som i lange tider hadde benyttet langhårede svart-hvite Vorstehhunder. Familien vorm Walde i Essen-Werden hadde allerede den gang hatt svart-hvite langhår i over 100 år. Westmark hadde fått informasjon om svart-hvite langhår i Haltern, Horstmar, og Lünen. Også fra Sauerland kom det informasjon om svart-hvite hunder.
Utviklingen av rasen er tett forbundet med historien til Landesgruppe Westfalen West. Derfor vil vi her informere utførlig om utviklingen til de svart-hvite Vorstehhundene.
Edmund Löns skrev i sin bok “Heidewachtel, Kleiner Münsterländer Vorstehhund und Spion (1922): I området rundt Borken finnes det ennå i dag en stamme av svart-hvite og skimmelfargede Heidewachtler, som gjennom samvittighetsfull avl er beholdt blodsrene. Gjennom paring med stor tysk langhår, oppsto etter min mening den svart-hvite Großen Münsterländer. Og videre skriver han: “Av mange vitnemål framgår det at i Burgsteinfurt og området rundt fantes det to helt like stammer som bare skilte seg gjennom størrelsen. I disse forekom det også svartskimmel, som man kalte´Bentheimer Hunde´ etter opprinnelsesstedet.
Edmund Löns “Heidewachtel»
1.Spezialschau 16.10.1921
Den første spesialutstillingen ble avholdt i 1921 i Haltern. 23 hunder ble stilt, de kom fra områdene Essen, Dorsten, Borken, Coesfeld, Haltern und Recklinghausen – altså alle fra Münsterland! Beste hund ble Hertha v. Marbeck Url.48, oppdretteren het Lammers og kom fra Marbeck bei Borken. Sparebankdirektør Lewing fra Haltern kontrollerte avstammingen til alle hundene som ble stilt, og alle som beviselig hadde svart-hvite foreldre ble ført inn i en liste. Første leder av den nystiftede foreningen ble fabrikant H. Nagel fra Enger. Sekretær ble lærer A.E. Westmark fra Recklinghausen.
Året etter, den 8.4.1922 ble den første unghundprøven avholdt ved Coesfeld, og samme året, den 29.2.1922, stilte 21 GM på utstilling i Westfalens hovedstad Münster. På denne dato ble Große Münsterländer anerkjent som egen rase fra den såkalte delegerte-kommisjonen. Samme år ble det avholdt en feltjaktprøve i Münsterland. I 1923 ble det avholdt flere unghundprøver i Havixbeck ved Münster og en feltjaktprøve i Metelen. I 1924 ble det avholdt en feltjaktprøve i Harle ved Münster og en fullbruksprøve også ved Münster. På utstillingen den 26.6.1924 i Münster deltok 21 GM. Den første „vorm Walde“ avlsprøve ble avholdt over 2 dager i 1925 ved Oer-Erkenschwick i landkrets Recklinghausen. Også i de følgende årene var de svart-hvite aktiv, særlig i Münsterland og øvrige Westfalen. Dessverre ble det vellykkede arbeidet til den unge foreningen avbrutt gjennom oppløsningen av delegerte-kommisjonen og dannelsen av såkalte Fachschaften som ble foretatt av makthaverne i det tredje riket. GM ble nå ivaretatt gjennom en spesialgruppe tilordnet Fachschaft Deutsche Langhaar (langhåret Vorstehhund). Formann var Ernst Ruschen i Essen.
For å understreke egenarten til GM ble likevel avlsgruppen registrert som Fachschaft GM i foreningsregisteret ved forhørsretten i Essen i 1937. Hele tiden gjennom den pålagte sammenslåingen med DL deltok våre svart-hvite med stort hell på prøver.
Etter 2. verdenskrig delte avlsgruppen seg fra DL og gjenopptok sin foreningsvirksomhet. Allerede i 1946 organiserte gruppen en VGP (Verbands Gebrauch Prüfung) i Essen, som en av totalt 3 foreninger i Tyskland.
